Den Orginale Råndastakk med rutaliv. Sydd for å vare i generasjoner
Bilde av Råndastakk med rutaliv

Råndastakk med rutaliv

Råndastakk med rutaliv er en av landets mest tradisjonsrike kvinnebunader og har vært i bruk helt siden 1830-årene, nord i Gudbrandsdalen. Den er også en populær bunad til barn. Navnet har den fått fra ordet rånd som betyr stripe. Stakketøyet er i stripete toskaft verkenstoff, dvs. bomull i renning og ull i innslag, og kan fortsatt være håndvevd slik tradisjonen var. Mønsteret varierer ut fra lokale tradisjoner, og ofte hadde hver gård sitt spesielle mønster. Stakken og livet er montert sammen på denne bunaden. Forkleet finnes i brodert bomullssateng, men kan også fås i verken.

Historien bak Rondastakk med rutaliv
Råndastakk – rondakjol, snørelivskjol – er stripede, slik navnet tilsier. Råndastakken er en livkjole fra Nord-Gudbrandsdalen som kom i bruk på 1830-tallet. Stakken var et tradisjonelt plagg både til hverdag og fest. Den mest slitte stakken og blåtøyskjorte var til hverdagsbruk og den beste stakken med hvitskjorte og pent forkle til finere bruk. Fra århundreskiftet og frem til andre verdenskrig gikk Råndastakken gradvis ut av daglig bruk. Trolig har tradisjonen med Råndastakken holdt seg så lenge fordi tøyet var hjemmeprodusert. Spinning, farging og veving hjemme holdt seg helt til fabrikkene overtok. Det hjemmevevde tøyet var i tradisjonelle farger, ruter og rendere og i mange varianter. Med industrifremstillingen av tøy fikk hundrevis av Råndastakker et preg av uniform. Mange valgte det billigste, fabrikkproduserte tøyet med den konsekvensen at etterspørselen etter det hjemmevevde forsvant mer og mer. I de første tiårene av 1900-tallet gikk Råndastakken fra å være både arbeids- og finklær til bare å bli et festplagg. Bruksformen endret seg gradvis og Råndastakken ble en bunad.

Om du vil vite mer så kan du ringe oss på tlf 61 26 70 70 (kl 9-18 mandag til lørdag).